Ung kvinne - gammel dame

Tema

Ung kvinne – gammel dame

I det siste har jeg lest noen bøker med denne konstellasjonenen. Tre stykker som jeg kommer på umiddelbart.

Ung kvinne – gammel dame, er vel ikke tema som sådan, men heller en ramme som kan fylles med mange tema. Det fortelles gjerne flere historier, og de viktigste er hovedpersonenes historier.  Forfatterne beveger seg ofte både i fortid, nåtid og fremtid. Dermed er det mange lesere som kan kjenne seg igjen.  Forholdene mor og datter, far og sønn, ligger innenfor samme rammeverk. Men disse kjenner hverandre fra før, har levd sammen, og beveget seg inn i mønstre det kan være vanskelig å komme ut av.

Ung kvinne – gammel dame, er to personer som aldri har møttes før. Det åpner for mange flere og kanskje mer interessante tema. Den unge kvinnen ser en grå, kanskje syk gammel dame. Da er det vanskelig å tenke seg at hun en gang har vært liten, har vært ung som henne selv. Den gamle damen ser på den unge, og vet hva hun kommer til å oppleve gjennom livet. Hun har ikke alltid lyst til å bli minnet på slike ting. Livet har vært hardt. Samtidig vet hun at hun bør forberede den unge på noe av dette.

Historiene deres kan være ganske like, selv om det ligger mange år mellom dem. Gammel dame gir av sin erfaring, og den unge er i stand til å ta i mot. Den unge kvinnen gir av sin livslyst, og den gamle rystes litt ut av hverdagens kav og gamle mønstre.

Jeg har hatt stor glede av disse bøkene, kanskje fordi jeg befinner meg midt mellom. Jeg husker, og jeg har fått litt livserfaring. Jeg kjenner meg igjen i begge to. Forfatternes tilnærming til de enkelte tema, får større dybde og bredde ved å bruke to personer i hver sin ende av livstråden.   

1. den første boken jeg vil skrive om, er Sofi Oxanen som fikk Nordisk råds litteraturpris i 2010 for boken ”Utrenskning”. Det er vel den som jeg kommer til å huske i mange år. Handlingen foregår i Estland på starten av 90 tallet, med tilbakeblikk til andre verdenskrig og Sovjets harde grep om de baltiske statene. Hun tar opp flere vanskelige tema, og det vanskeligste er vel den gamles erfaringer fra krigen. Den gamle kvinnen har selv vært utsatt for tortur, men har også vært både angiver og beskytter av forfulgte mennesker. Forfatterens evne til å bevege oss i forhold til både sympati og antipati for denne kvinnen, er unik.

Den unge kvinnen, som er offer for menneskehandel og påtvunget prostitusjon, er noe enklere å forholde seg til, det er kjente tema for dagens mennesker. Men det blir ikke mindre skremmende av den grunn. Den gamle er bestemor til den unge kvinnen, uten at hun vet det selv.

Boken rystet meg og ga meg innblikk i en historisk epoke som jeg ikke har noe forhold til. Menneskehandel, prostitusjon, krigsforvirring; jeg har virkelig fått noe å tenke på. beskrivelsene av den volden hovedpersonene ble utsatt for, går som oftest ikke helt i detalj, men nok til at jeg godt kunne forestille meg resten.

Jeg ble som sagt rystet, men også skremt. Det var godt med de mer rolige sekvensene hvor jeg kunne håpe på at nå kom det til å gå bra. Så snur det igjen.

Boken starter helt fantastisk, den gamle kvinnens jakt på en flue. Denne metaforen kommer igjen i hele fortellingen. Både den gamle og den unge er fluer som ikke kan gjøre annet enn å surre runt, og prøve å unngå fluesmekkeren.

Bør virkelig leses, kan anbefales på det sterkeste.

2. Den andre boken er av Linda Olsson, ”La meg synge deg stille sanger”. Rolig, koselig og befriende fri for rystelser. En ung kvinne flytter til landsbygda ganske langt nord i Sverige. Som nabo har hun en gammel dame, som holder seg for seg selv. Hun blir betraktet som en slags heks av de andre i landsbyen. Romanen beskriver hvordan de to kvinnene nærmer seg hverandre, og hvordan de endres og får det bedre med seg selv i denne prosessen.

Det var deilig å lese en så rolig bok, spesielt siden jeg selv hadde en litt vanskelig periode. Jeg følte det som å bli tatt med på en tur på en elv som strømmer sakte med bare enkelte krusninger. Elven glir over noen store steiner, som gir en bølgende bevegelse på vannet. Rolig og sakte. Dette er en sakte bok, noen få hendelser som ga meg litt uro i magen, men ellers fred i sjelen. Vil nok huske denne også, mest på grunn av den rolige elven.

Jeg skal lese en annen bok av denne forfatteren. Den heter ”Taushetens konsekvenser”. Tittelen er spennende synes jeg, og jeg gleder meg til å ta fatt på den. Foreløpig ligger den på ventehylla.

3. Den tredje boka jeg vil omtale, er ”Saman er ein mindre aleine” av Anna Gavalda. Her er konstellasjonen ung kvinne – gammel dame, bare en del av personregisteret. Vi møter noen mennesker som ganske tilfeldig danner et slags kollektiv i en stor leilighet i Paris. Rare mennesker som helt eller delvis har falt ut av det normale. Har vansker med sosiale relasjoner, men blir nødt til å forholde seg til andre mennesker fordi de bor sammen. Dette lille samfunnet gir grobunn for at den enkelte kan utvikle seg både personlig og i forhold til andre. Personene er i forskjellige aldre, den unge kvinnen er yngst, og den gamle damen er eldst. Og så er det tre menn.

Jeg elsker lykkelige slutter, selv om de ikke får meg til å fabulere videre.

I den neste boken av Anna Gavalda ”Lykka er ein sjeldan fugl, trekkes det tråder til den første. Denne boken har også som tema at flere mennesker bor sammen, og må forholde seg til hverandre. En kjærlighetshistorie også. Her er det mer farger, blomster, dyr og alt fra barn til gamle folk.

Mot slutten kommer personene fra den første boken inn. Det var utrolig godt. Vi får vite hvordan det har gått med dem.

Begge bøkene ga meg lyst til å bo i Gavaldas kollektiver. Gode historier med tema som mange kan kjenne seg igjen i.

Koselige bøker som ender bra. Det er godt for sjelen og håpet.

   

Introduksjon

Kjenner at det presser på, ønsket om å skrive om de bøkene jeg leser. Jeg liker å skrive, men har innsett at jeg ikke har de kvaliteter som skal til for å være en ordentlig forfatter, så jeg velger å skrive om det andre har skrevet.

Jeg har en stor bredde når det gjelder sjangere. Her går alt fra ren faglitteratur til fantasy ned på høykant. En årsenhet i Allmenn litteratur ble tatt fordi jeg ønsket å bli en bedre leser. Og det tror jeg at jeg ble. Utbyttet av å lese er mye større nå, og jeg er blitt kjent med mange flere forfattere og skribenter enn før.

Essensen av studiene ble for meg følgende; teksten lever sitt eget liv, og det er avhengig av den enkelte leser hvordan den oppfattes. Altså er effekten kanskje viktigere enn analyser av karakterer, setting, tema, m.v. For meg personlig er det i alle fall det viktigste.

Jeg leser med ”magen”, hver bok har en virkning på meg som nesten er fysisk. Selvfølgelig er alt som anmelderne analyserer også til stede. Beskrivelser av personene, miljøet, dialogen, språket og oppbygging, er med på å gi den virkningen.

Jeg leser alle bøkene på lyd, siden jeg har tilgang på flere tusen titler gjennom Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek. Dermed kommer det også inn et annet aspekt, nemlig innleseren og dennes evne til å formidle teksten. Det var vanskelig i begynnelsen å venne seg til at en annen person var inne i min leseopplevelse, nå er det blitt en positiv ting. Innleseren har mye å si for hvordan boken virker på meg.

Jeg har definitivt ingen ambisjoner om å analysere bøker på den ”riktige” måten, Jeg er ingen stor analytiker. Jeg skriver aldri noe om bøkene mens jeg leser, da er jeg for opptatt med å lese. Kan ikke forstyrre den opplevelsen med å begynne å tenke selv

For meg er det følelsene som er viktig, hvilken tilstand boken setter meg i. Det er som med musikk, hva jeg lytter på er helt avhengig av hvilken situasjon jeg befinner meg i for øyeblikket. Ofte velger jeg en bok fordi den kanskje passer i den sinnsstemning jeg er i. Derfor har jeg også flere bøker på gang. Noe som passer for enhver anledning.

Dette bloggprosjektet har jeg tenkt på lenge, men har ikke funnet formen jeg ønsker å bruke.

Men så kom det. Jeg elsker jo å lese, og jeg har stor glede av den reisen hver bok tar meg med på. En reise til noe kjent, noe ukjent, men også en reise i meg selv. Så dette vil jeg prøve å skrive noe om. Klarer jeg å formidle noe som andre kan forstå, er jeg et stykke på vei.

Har lest litt på andre bloggere, og de er jo så utrolig flinke noen av dem. Men jeg har kommet til den erkjennelse, at mange av oss ikke er spesielt flinke på noen områder, derfor ta jeg sjansen. Kanskje er det andre der ute som også kjenner det slik, derfor tør jeg.

Jeg vil komme med innlegg i denne bloggen som både omhandler enkelte bøker, enkelte sjangere og enkelte tema. Rene anmeldelser eller lange resymé av bøker, vil ikke finnes her. Der er andre mye flinkere enn meg. Jeg kommer til å ha som utgangspunkt at min tekst skal pirre nysgjerrigheten hos folk såpass at de vil lese boken selv.

Forhåpentligvis vil jeg klare å legge ut ting med noenlunde jevne mellomrom. Og jeg tar gjerne i mot kommentarer. Det er vel egentlig hensikten med dette, vil jo gjerne ha tilbakemeldinger fra andre. Ikke så mye på min skriving, heller på min lesing.