Bbarfotdronningen av Ildefonso Falcones.

Handlingen i denne romanen er lagt til Spania på 1700-tallet. Falcones er en mester i å levendegjøre historien. Han baserer seg på historiske fakta, og setter inn fantastiske mennesker og fortellinger. Boken starter med Caridad som har vært slave på en tobakksplantasje på Cuba. Hun reiser med sin herre til Spania. Han dør på båten, og hun går i land som en fri kvinne. Etterhvert kommer hun i kontakt med en sigøynerfamilie. På denne tiden blir sigøynerne forfulgt og arrestert. Kongen vil kvitte seg med dem, så de blir enten drept eller satt til slavearbeid.
Romanen har mange lag, men et gjennomgangstema er slaveri i flere former. Historien er likevel full av farger, lukter og store følelser.
For de som liker historiske romaner, er dette en fulltreffer.

30 dager i Sandefjord.

denne romanen av Vigdis Hjort handler om en kvinne som soner en promilledom i Sandefjord fengsel. Hun er velutdannet, tjener bra, og reiser en del. Så forskjellig som det går an i forhold til de hun soner sammen med. Et mørkt tema, beskrevet med en litt mørk humor. En verden de fleste av oss ikke kjenner til.

Tredje person entall av Vigdis Hjort.

vigdis kan virkelig skrive slik at jeg, som  Godt voksen og lettere rødvin marinert kvinne, kan kjenne meg igjen. Dette var den første romanen av henne jeg leste, og jeg var hekta. Det er egentlig en trist historie, men fortalt med en lun humor også.
Hovedpersonen, Hulda, har alle forutsetninger for å lykkes i livet, men så blir alt bare så feil. Hun roter det til med både jobb, kjærlighet og andre relasjoner.

Historien fikk meg til å reflektere over mitt eget liv, og det har jo ingen vondt av.

Jeg skal lese mer av denne forfatteren, det er helt sikkert.

Jeg prøver igjen

Jeg har litt dårlig samvittighet fordi jeg ikke har holdt bloggen ved like på lang tid. Men nå skal jeg bli flinkere. Min unnskyldning er at de siste to årene har vært preget av store forandringer. Flytting, endringer på synet, og dermed tilvenning til nytt utstyr, har krevd mye energi.
Jeg har lest bøker i denne perioden, har bare ikke hatt overskudd til å skrive om det.
Men nå kjenner jeg at det presser seg på.

Håndarbeidsbøker

Håndarbeidsbøker

I min litterare blogg har jeg i presentasjonen sagt at jeg også leser sakprosa. Nå har jeg kommet på at den viktigste sakprosaen for meg er håndarbeidsbøker. Som andre leser kokebøker med stor fornøyelse, leser jeg hekle- og strikkemønstre. Og jeg kjøper og kjøper. Innser etterhvert at jeg må lage meg ei liste over de bøkene jeg har og legge på mobilen. Jeg ser ofte bøker jeg har lyst på, men får en mistanke om allerede står i hylla mi.

Jeg har også funnet noen tyske og engelske blader hos Narvesen, de litt anderledes enn de norske, og spesielt de tyske synes jeg er bra. Det er ikke noe problem å lese tysk med et grunnlag i litt skoletysk. Man må bare bruke litt tid på lære seg terminologien. Lærte ikke akkurat om dobbelstaver i tysktimene på ungdomsskolen.

Kommer jeg over gamle mønstre er jeg i himmelen. Graver litt i antikvariatene, men det er nok flere som har samme interesse som meg, det er ikke ofte jeg finner noe. De gamle mønstrene jeg har, er stort sett arvegods fra kvinner i familien.

Det er vel slik at etterlatte ikke alltid ser verdien av dette, og kaster alt av blader. Men slike gamle mønstre har stor kulturhistorisk verdi.

Det er ikke ofte jeg lager noe helt etter mønster, men jeg inspireres til å kreere noe selv med utgangpunkt i dem. Det er som en kokk som prøver ut andre krydder og sammensetninger. Jeg gjør det samme med garn og farger.

Julepolitiregler

Julepolitireglene.

For at julefeiringen skal foregå i ordnede former, trengs det noen regler som alle bør følge. Overskridelse av reglene kan medføre dagsbøter.

Her er de gjeldende reglene:

1. Juleutebelysning skal ikke tennes før 10. desember.

2. Det skal ikke spises julemat hjemme før julaften. Julebordmaten er     unntatt siden den likevel aldri smaker noe særlig av jul.

3. Marsipan skal lages siste søndag i advent.

4. Julekakene skal spises i julen, ikke før. Det er for at kakene skal vare helt til påske. Det går bra, siden alle blir så mette av den fete julematen, at de ikke klarer å spise så mange kaker. unntaket er pepperkaker som kan spises hele advent.

5. Juleheftene skal ikke tas fram, og ikke leses i, før lille julaften.

6. De fire adventslysene skal vare hele advent. Lysene må passes godt på, slik at de brenner akkurat lenge nok. Det bllir ubalanse i systemet hvis man må skifte ut et lys.

7. Juletreet skal være ekte. Det beste er å hugge sjøl, men siden så få har tilgang på egen skog, er det greit å kjøpe. Bare allergikere får dispensasjon til å ha et uekte tre.

8. Juletreet skal ikke pyntes før lille julaften, og helst på kvelden mens "grevinnen og hovmesteren" går på TV. Dersom jobb eller andre forhold tilsier det, kan pyntingen skje dagen før.

9. Under pyntingen av treet bør det serveres gløgg eller varm sjokolade.

10. Det bør avtales i god tid om toppen av treet skal pyntes med en stjerne eller et spir. Dette for å unngå høylytt ordbruk  og annet bråk under pyntingen. Man skal tross alt høre det som foregår på TV.

11. Gavene kan legges under treet når det er ferdig pyntet, men helst bør man vente til julaften om morgenen.

12. Det er ikke lov å klemme på pakkene, eller sniklese på lappene.

13. Julaften starter kl fem, når Sølvguttene synger julen inn på TV og radio. Gavene skal ikke røres før det.

14. Når det gjelder tidspunkt for å spise julemiddagen, står man litt mer fritt, selv om det bør skje før gaveneutdelingen begynner. Det kan bli for stor påkjenning for barn, og de kan bli ganske vanskelig å ha med å gjøre dersom man er for strenge her.

God Jul

Anemonepust - en diktsamling

Denne særegne diktsamlingen er skrevet av Irene Larsen, ei Tromsøjente. Jeg ble kjent med henne på et kurs innenfor litteraturvitenskap på universitetet. Da hun fortalte at hun hadde gitt ut en diktsamling, var det bare å løpe til biblioteket å sjekke den ut. Jeg fikk en opplevelse, den dama har mye farger og mange bilder i hodet sitt.  Et tilfeldig oppslag i boka var nok, jeg ble bergtatt. Denne diktsamlinga måtte jeg bare eie.
Det første diktet jeg leste, oppfattet jeg først som morsomt, men deretter så jeg den såre undertonen. Så kom tankene og refleksjonen. Jeg ble dratt inn i en hisorie, eller mer bestemt, en situasjon. Og det bare spant videre.
Jeg har lyst til å sitere dette korte diktet, så tilgi meg Irene. Men kanskje flere får lyst til å kjøpe boka di når jeg gjør dette.

Diktet heter "Søndag morgen".

Eg står tidleg opp
legg to vedkubbar i omnen
heng ein våt draum
til tørk.

Er det rart jeg ble fanget. Når hun i tillegg skriv på nynorsk, et språk som passer utrolig godt til dikt, er det bare fullkomment.

Boka ble gitt ut på Nordnorsk Forlag i 2005. Jeg vet ikke om bokandlerne har flere eksemplarer, men den er kjøpt inn til bibliotekene, og kan kanskje leses der. Det er jo også mulig at forfatteren kan være til hjelp.

Idioten

Idioten

Jeg har sagt tidligere at Dostojevskij er en forfatter jeg har stor sans for. Den siste romanen jeg leste, var Idioten. En roman i to deler. Den ble skrevet i 1868, mens Dostojevskij var utenlands. Der fikk han, i likhet med sin hovedperson i Idioten, behandling for blant annet epilepsi.

Jeg skal ikke gå inn på noen analyse av denne utrolig gode romanen, det er gjort så mange ganger før, og av langt mer kompetente folk enn meg. Men historiens tema grep meg, og fikk meg til å tenke og reflektere. Godhet, vennlighet og kjærlighet, er store tema som man kan bruke mye tid og tankevirksomhet på.  Dostojevskij lar oss bli kjent med sine karakterer sakte. Her får man ingenting i store doser, men til slutt har man identifisert seg fullstendig med de viktigste personene, på godt og vondt. Den oppfatningen jeg hadde av Fyrst Mysjkin i starten, var mye endret på da jeg kom til slutten.

Romanens hovedperson er altså fyrst Mysjkin. Han vender tilbake til St. Petersburg etter fem år i Sveits. Der han fikk behandling for epilepsi. Han er ganske ung, og har hatt en beskyttet tilværelse i Sveits. På toget treffer han to menn, ingen av dem mors beste barn. Men det er de første han blir kjent med, og han setter stor pris på at de snakker med han.

Fyrsten er en god mann, han tror godt om alle mennesker, og er villig til å gi av seg selv til alle. Hans vennlighet og godhet vekker en mistanke hos andre om at han ikke er helt normal, at hans sjelsevner er dårlig utviklet. At han er en idiot. Han er jo ganske naiv i mange sammenhenger, Har ikke opplevd og lært noe om det samfunnet og menneskene han treffer i sin hjemby. Det får store konsekvenser for han.

Når jeg tenker etter, har jeg nok en del holdninger til slike mennesker, som jeg ikke er spesielt stolt av. Er det slik at et menneske som er vennlig og snill, har godhet for alle mennesker, tror godt om alle, blir ansett som en idiot. Muligheten for å utnytte vedkommende er så absolutt til stede. Bringer det fram det verste i andre mennesker? At der man har eller får mulighet til det, graver man til seg uten tanke for konsekvensene for andre. Det at en blir oppfattet som en idiot, legitimerer slike handlinger.

Fyrst MMysjkin blir fralurt penger, blir brukt i andres konspirasjoner, og får skylden for handlinger som andre har gjort. Han forelsker seg, men piken blir også påvirket av den oppfatningen andre har av han. Etter hvert skjønner  han mer av dette spillet, og det bringer han ut av fatning. Men ganske lenge leter han etter de gode sidene hos menneskene rundt han, og kan ikke skjønne at de vil han så vondt. Det bringer han nesten inn i en depresjon. Men så kan det glimte til med noe godt hos en av vennene, og da reiser han seg litt igjen.

Det er skremmende at et godt menneske kan ødelegges av sin egen godhet.

Men hvordan kan jeg anses som idiot så lenge jeg er i stand til å forstå at de regner meg for idiot?"

Vennlighet, godhet, tillit, er lik et barn, en idiot.

Sykdom – epilepsi

Samfunnskritikk

Gjelder i dag også

Er det ikke grenser for hvordan andre mennesker utnytter et godt menneske.

Enhver svakhet utnyttes til egen vinning.

Ingen forståelse for eget forfall.

twilight-serien

Twilight-serien

Ja nå har jeg endelig lest den, etter et lett påtrykk av en datter. Hun var meget bestemt på at den burde jeg lese, og jeg er egentlig enig. Det er greit å vite litt om både bøker og filmer som er populære.

Her var det mye magisk, og det liker jeg jo. Det var lett å lese, og ikke minst morsomt. Men det er ikke bøker som setter seg fast, kun underholdning. Det er i grunnen greit. Mange ser en film kun for underholdningens skyld, jeg leser enkelte bøker med samme hensikt.

Jeg hørte en gang navnene Edvard og Bella bli nevnt i samme åndedrag som Romeo og Julie, som eksempel på stor kjærlighet i litteraturen. Da var jeg glad for at jeg hadde lest om dem, llers ville jeg ikke kunnet vurdere denne påstanden.

Men romanen er så typisk amerikansk. Nesten overjordisk vakre mennesker, og her også vampyrer, mye moral, og sterke prinsipper. Det gjør ofte at personene ikke blir særlig troverdige, men i et eventyr er det vel ikke hensikten heller. 

Jeg har lest amerikansk populærlitteratur hvor hovedpersonene er så utrolig vakre, har meget høy intelligens og tillegg kan overvinne en motstander med alle former for kampteknikker. Se bare på Dan Browns bøker.  Da synes jeg twilight-serien er mer ærlig i så måte.

Alice Munro - For mye lykke

Alice Munro - For mye lykke
Alice Munro er en kanadisk forfatter som er blitt godt kjent av norske lesere.
Denne novellesamlingen ble gitt ut i Norge i 2010. Den inneholder 10 historier, som alle er både tankevekkende og og uvanlige. De handler ofte om personer som har hatt helt spesielle erfaringer. En mor som har opplevd at hennes tre barn ble drept, en ung mann som har halve ansiktet dekket av en føflekk, barns ondskap.
Selv om de historiene jeg har nevnt her, kan virke ganske grusomme, blir det helt anderledes gjennom Alice Munro´s måte å formidle historien. Hun skriver lett om vanskelige tema, men samtidig blir man utrolig engasjert i personene. Historiene er spennende på en god måte. Det er ikke det store drivet. llikevel er det vanskelig å stoppe før man er helt ferdig.
Som alle gode novellister, evner også Alice Munro å skape en slutt som gir deg som leser et verktøy til å fortsette historien. Flere ganger følte jeg at slutten kom på et innpust hos meg, nærmest et hikst. Så var det bare å puste ut og begynne å tenke.