Denne særegne diktsamlingen er skrevet av Irene Larsen, ei Tromsøjente. Jeg ble kjent med henne på et kurs innenfor litteraturvitenskap på universitetet. Da hun fortalte at hun hadde gitt ut en diktsamling, var det bare å løpe til biblioteket å sjekke den ut. Jeg fikk en opplevelse, den dama har mye farger og mange bilder i hodet sitt. Et tilfeldig oppslag i boka var nok, jeg ble bergtatt. Denne diktsamlinga måtte jeg bare eie.
Det første diktet jeg leste, oppfattet jeg først som morsomt, men deretter så jeg den såre undertonen. Så kom tankene og refleksjonen. Jeg ble dratt inn i en hisorie, eller mer bestemt, en situasjon. Og det bare spant videre.
Jeg har lyst til å sitere dette korte diktet, så tilgi meg Irene. Men kanskje flere får lyst til å kjøpe boka di når jeg gjør dette.
Diktet heter "Søndag morgen".
Eg står tidleg opp
legg to vedkubbar i omnen
heng ein våt draum
til tørk.
Er det rart jeg ble fanget. Når hun i tillegg skriv på nynorsk, et språk som passer utrolig godt til dikt, er det bare fullkomment.
Boka ble gitt ut på Nordnorsk Forlag i 2005. Jeg vet ikke om bokandlerne har flere eksemplarer, men den er kjøpt inn til bibliotekene, og kan kanskje leses der. Det er jo også mulig at forfatteren kan være til hjelp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for at du legger inn kommentar, det er til stor hjelp for meg. Hilsen Liv