Julepolitiregler

Julepolitireglene.

For at julefeiringen skal foregå i ordnede former, trengs det noen regler som alle bør følge. Overskridelse av reglene kan medføre dagsbøter.

Her er de gjeldende reglene:

1. Juleutebelysning skal ikke tennes før 10. desember.

2. Det skal ikke spises julemat hjemme før julaften. Julebordmaten er     unntatt siden den likevel aldri smaker noe særlig av jul.

3. Marsipan skal lages siste søndag i advent.

4. Julekakene skal spises i julen, ikke før. Det er for at kakene skal vare helt til påske. Det går bra, siden alle blir så mette av den fete julematen, at de ikke klarer å spise så mange kaker. unntaket er pepperkaker som kan spises hele advent.

5. Juleheftene skal ikke tas fram, og ikke leses i, før lille julaften.

6. De fire adventslysene skal vare hele advent. Lysene må passes godt på, slik at de brenner akkurat lenge nok. Det bllir ubalanse i systemet hvis man må skifte ut et lys.

7. Juletreet skal være ekte. Det beste er å hugge sjøl, men siden så få har tilgang på egen skog, er det greit å kjøpe. Bare allergikere får dispensasjon til å ha et uekte tre.

8. Juletreet skal ikke pyntes før lille julaften, og helst på kvelden mens "grevinnen og hovmesteren" går på TV. Dersom jobb eller andre forhold tilsier det, kan pyntingen skje dagen før.

9. Under pyntingen av treet bør det serveres gløgg eller varm sjokolade.

10. Det bør avtales i god tid om toppen av treet skal pyntes med en stjerne eller et spir. Dette for å unngå høylytt ordbruk  og annet bråk under pyntingen. Man skal tross alt høre det som foregår på TV.

11. Gavene kan legges under treet når det er ferdig pyntet, men helst bør man vente til julaften om morgenen.

12. Det er ikke lov å klemme på pakkene, eller sniklese på lappene.

13. Julaften starter kl fem, når Sølvguttene synger julen inn på TV og radio. Gavene skal ikke røres før det.

14. Når det gjelder tidspunkt for å spise julemiddagen, står man litt mer fritt, selv om det bør skje før gaveneutdelingen begynner. Det kan bli for stor påkjenning for barn, og de kan bli ganske vanskelig å ha med å gjøre dersom man er for strenge her.

God Jul

Anemonepust - en diktsamling

Denne særegne diktsamlingen er skrevet av Irene Larsen, ei Tromsøjente. Jeg ble kjent med henne på et kurs innenfor litteraturvitenskap på universitetet. Da hun fortalte at hun hadde gitt ut en diktsamling, var det bare å løpe til biblioteket å sjekke den ut. Jeg fikk en opplevelse, den dama har mye farger og mange bilder i hodet sitt.  Et tilfeldig oppslag i boka var nok, jeg ble bergtatt. Denne diktsamlinga måtte jeg bare eie.
Det første diktet jeg leste, oppfattet jeg først som morsomt, men deretter så jeg den såre undertonen. Så kom tankene og refleksjonen. Jeg ble dratt inn i en hisorie, eller mer bestemt, en situasjon. Og det bare spant videre.
Jeg har lyst til å sitere dette korte diktet, så tilgi meg Irene. Men kanskje flere får lyst til å kjøpe boka di når jeg gjør dette.

Diktet heter "Søndag morgen".

Eg står tidleg opp
legg to vedkubbar i omnen
heng ein våt draum
til tørk.

Er det rart jeg ble fanget. Når hun i tillegg skriv på nynorsk, et språk som passer utrolig godt til dikt, er det bare fullkomment.

Boka ble gitt ut på Nordnorsk Forlag i 2005. Jeg vet ikke om bokandlerne har flere eksemplarer, men den er kjøpt inn til bibliotekene, og kan kanskje leses der. Det er jo også mulig at forfatteren kan være til hjelp.

Idioten

Idioten

Jeg har sagt tidligere at Dostojevskij er en forfatter jeg har stor sans for. Den siste romanen jeg leste, var Idioten. En roman i to deler. Den ble skrevet i 1868, mens Dostojevskij var utenlands. Der fikk han, i likhet med sin hovedperson i Idioten, behandling for blant annet epilepsi.

Jeg skal ikke gå inn på noen analyse av denne utrolig gode romanen, det er gjort så mange ganger før, og av langt mer kompetente folk enn meg. Men historiens tema grep meg, og fikk meg til å tenke og reflektere. Godhet, vennlighet og kjærlighet, er store tema som man kan bruke mye tid og tankevirksomhet på.  Dostojevskij lar oss bli kjent med sine karakterer sakte. Her får man ingenting i store doser, men til slutt har man identifisert seg fullstendig med de viktigste personene, på godt og vondt. Den oppfatningen jeg hadde av Fyrst Mysjkin i starten, var mye endret på da jeg kom til slutten.

Romanens hovedperson er altså fyrst Mysjkin. Han vender tilbake til St. Petersburg etter fem år i Sveits. Der han fikk behandling for epilepsi. Han er ganske ung, og har hatt en beskyttet tilværelse i Sveits. På toget treffer han to menn, ingen av dem mors beste barn. Men det er de første han blir kjent med, og han setter stor pris på at de snakker med han.

Fyrsten er en god mann, han tror godt om alle mennesker, og er villig til å gi av seg selv til alle. Hans vennlighet og godhet vekker en mistanke hos andre om at han ikke er helt normal, at hans sjelsevner er dårlig utviklet. At han er en idiot. Han er jo ganske naiv i mange sammenhenger, Har ikke opplevd og lært noe om det samfunnet og menneskene han treffer i sin hjemby. Det får store konsekvenser for han.

Når jeg tenker etter, har jeg nok en del holdninger til slike mennesker, som jeg ikke er spesielt stolt av. Er det slik at et menneske som er vennlig og snill, har godhet for alle mennesker, tror godt om alle, blir ansett som en idiot. Muligheten for å utnytte vedkommende er så absolutt til stede. Bringer det fram det verste i andre mennesker? At der man har eller får mulighet til det, graver man til seg uten tanke for konsekvensene for andre. Det at en blir oppfattet som en idiot, legitimerer slike handlinger.

Fyrst MMysjkin blir fralurt penger, blir brukt i andres konspirasjoner, og får skylden for handlinger som andre har gjort. Han forelsker seg, men piken blir også påvirket av den oppfatningen andre har av han. Etter hvert skjønner  han mer av dette spillet, og det bringer han ut av fatning. Men ganske lenge leter han etter de gode sidene hos menneskene rundt han, og kan ikke skjønne at de vil han så vondt. Det bringer han nesten inn i en depresjon. Men så kan det glimte til med noe godt hos en av vennene, og da reiser han seg litt igjen.

Det er skremmende at et godt menneske kan ødelegges av sin egen godhet.

Men hvordan kan jeg anses som idiot så lenge jeg er i stand til å forstå at de regner meg for idiot?"

Vennlighet, godhet, tillit, er lik et barn, en idiot.

Sykdom – epilepsi

Samfunnskritikk

Gjelder i dag også

Er det ikke grenser for hvordan andre mennesker utnytter et godt menneske.

Enhver svakhet utnyttes til egen vinning.

Ingen forståelse for eget forfall.

twilight-serien

Twilight-serien

Ja nå har jeg endelig lest den, etter et lett påtrykk av en datter. Hun var meget bestemt på at den burde jeg lese, og jeg er egentlig enig. Det er greit å vite litt om både bøker og filmer som er populære.

Her var det mye magisk, og det liker jeg jo. Det var lett å lese, og ikke minst morsomt. Men det er ikke bøker som setter seg fast, kun underholdning. Det er i grunnen greit. Mange ser en film kun for underholdningens skyld, jeg leser enkelte bøker med samme hensikt.

Jeg hørte en gang navnene Edvard og Bella bli nevnt i samme åndedrag som Romeo og Julie, som eksempel på stor kjærlighet i litteraturen. Da var jeg glad for at jeg hadde lest om dem, llers ville jeg ikke kunnet vurdere denne påstanden.

Men romanen er så typisk amerikansk. Nesten overjordisk vakre mennesker, og her også vampyrer, mye moral, og sterke prinsipper. Det gjør ofte at personene ikke blir særlig troverdige, men i et eventyr er det vel ikke hensikten heller. 

Jeg har lest amerikansk populærlitteratur hvor hovedpersonene er så utrolig vakre, har meget høy intelligens og tillegg kan overvinne en motstander med alle former for kampteknikker. Se bare på Dan Browns bøker.  Da synes jeg twilight-serien er mer ærlig i så måte.

Alice Munro - For mye lykke

Alice Munro - For mye lykke
Alice Munro er en kanadisk forfatter som er blitt godt kjent av norske lesere.
Denne novellesamlingen ble gitt ut i Norge i 2010. Den inneholder 10 historier, som alle er både tankevekkende og og uvanlige. De handler ofte om personer som har hatt helt spesielle erfaringer. En mor som har opplevd at hennes tre barn ble drept, en ung mann som har halve ansiktet dekket av en føflekk, barns ondskap.
Selv om de historiene jeg har nevnt her, kan virke ganske grusomme, blir det helt anderledes gjennom Alice Munro´s måte å formidle historien. Hun skriver lett om vanskelige tema, men samtidig blir man utrolig engasjert i personene. Historiene er spennende på en god måte. Det er ikke det store drivet. llikevel er det vanskelig å stoppe før man er helt ferdig.
Som alle gode novellister, evner også Alice Munro å skape en slutt som gir deg som leser et verktøy til å fortsette historien. Flere ganger følte jeg at slutten kom på et innpust hos meg, nærmest et hikst. Så var det bare å puste ut og begynne å tenke.

Noveller

En av de beste måtene å få rask tilgang til god litteratur, er å lese noveller.
En enkel definisjon på novelle, er at det er litterær tekst som er så kort at den leses i en økt. Den har ofte en pangstart, eller starter midt i en situasjon. Avslutningen er nesten altid åpen, det vil si at leser må spinne videre selv. Gode noveller utfordrer deg til etteratnke og refleksjon. De sitter.
mange forfattere har skrevet novellesamlinger, eller enkeltstående noveller. Noen kan en finne i antologier.

jeg har med stor glede novellesamlinger av Anton Tsjekov, Alice Munro og Ingvar Ambjørnsen. Nå ligger flere på vent, mitt Hemingway-ptosjekt skal starte med en novellesamling, som kort og godt heter "Noveller".

historisk krim

Historisk krimserie av Kurt Aust.

Jeg har lest en krimserie av forfatteren Kurt Aust, som jeg kan anbefale for alle som liker historiske krimromaner.

Forfatteren er født i Danmark, men flyttet til Norge i voksen alder.

Hans romaner om professor Thomas av Beuberget og hans assistent og elev Petter Horten er virkelige godbiter.

Serien består av fire romaner, og den første, som heter ”Vredens dag” fikk han Glassnøkkelen for. Glassnøkkelen er en skandinavisk pris for beste krimroman.

Thomas av Beuberget er professor ved universitetet i København. Han har et spesielt forhold til filosofen Descartes, og bruker hans metoder i sine undersøkelser. Petter Horten er en ung gutt fra Horten gård, som er så heldig å bli oppdaget av professoren. Det gir han mulighet til å studere, samtidig som han blir professorens assistent og sekretær. Petter er jeg-personen som i en alder av 66 år, ser tilbake på sitt liv, og han skriver ned de historiene han har opplevd sammen med professoren.

De to hovedpersonene er godt beskrevet, slik at man føler man blir skikkelig kjent med dem.

I boken ”Vredens dag” er handlingen lagt til et sted på Jylland, nærmere bestemt et vertshus. Tiden er like før årsskiftet i 1699. og tittelen henspiller på en spådom om at verden ville gå under ved overgangen til det nye hundreåret.

En gruppe mennesker er innesperret i et vertshus på Jylland på grunn av snøstorm. Ingen kan bevege seg utenfor gårdsplassen og husene rundt, uten å sette livet på spill. Gruppen består av vertshusets eiere, tjenestefolk og gjester. Blant gjestene finner vi også professoren og hans assistent.

Så skjer det et mord, og et til, og enda et til. Thomas av Beuberget, som er en person som liker å finne ut av ting, vil gjerne oppklare mordene. Spenningen stiger helt fram til morgenen

1. januar 1700, når gåten løses på en mildt sagt overraskende måte.

Det jeg synes var best med boken, er den troverdige beskrivelsen av menneskene og samfunnsforholdene på den tiden, en beskrivelse som gjør at man får lyst til å lese historie, og i alle fall flere historiske romaner.

De tre neste bøkene omhandler flere mysterier som de to hovedpersonene må løse. Jeg synes at denne første boken er best, men de tre neste er likevel så bra at jeg nesten ikke klarte å legge de fra meg før jeg var ferdig med dem.

Bok to heter ”Den tredje sannhet”. Her er handlingen lagt til et gods på Jylland sommeren 1700. En ridefogd blir drept, og en av de fattige husmennene til godset blir beskyldt for drapet. Han blir satt i godsets fangerom. Thomas av Beuberget og hans assistent,blir bedt om å bistå med løsningen av mordgåten. Mange andre hendelser gjør at det egentlige hendelsesforløpet tilsløres. Vi blir kjent med både alkymister og spøkelser.

Fremdeles har forfatteren et sterkt grep om miljøskildringene. Vi føler at vi kan sette oss inn i de forholdene fattigfolk levde under, og forstå frustrasjonen når storfolk tok seg til rette.

Bok tre heter ”Hjemsøkt”. Handlingen er denne gangen lagt til Norge. Petter Horten har fått i oppdrag å passe på en pavelig utsending (Nuncius) på hans reise til flere steder i Norge. Han skal se til at ingenting skjer med Nuncius, og dersom noe skjer, er det Petter som får unngjelde. Til og med dødsstraff kan være mulig. Året er 1703, og Petter Horten har studert i København i fire år. Petter er alene i starten av boken, men Professoren kommer Petter til hjelp når han mest trenger det. Historien om den pavelige utsendings reise inneholder selvfølgelig flere mord, hvor Petter begynner å mistenke Nuncius. Han blir alvorlig redd for sitt eget liv, men også denne gangen finner professoren og hans sekretær løsningen.

I denne boken har forfatteren krydret historien med litt kjærlighet. Petter blir forelsket, og dette bidrar også til litt større problemer for han.

Bok fire heter ”Kongefrykt”.

En del av handlingen er forsøk på å avsløre et komplott mot kongen. Vi får en anelse om komplottet i bok tre, men nå er det blitt virkelighet. 

Boken starter på Akershus slott, og fortsetter med kongens reise langs kysten til Bergen. Flere mord blir begått under reisen, og Både adelige og kongelige er under mistanke for å ha begått mordene.

Petters kjærlighetshistorie er en viktig del av handlingen.

Nå tar vi også større del i Petter Hortens nåtid. Det er en historie i seg selv. han er tilbake i Norge etter flere år i utlendighet. Selv om nåtiden ikke inneholder noen mordgåte, må han fremdeles løse gåter. Nåtidshistorien er også god, og med hjelp av en dyktig innleser, føler  vi oss som en del av Petters liv.

Når du er ferdig med den siste boken i serien, sitter du igjen med en god følelse. Du har hatt en stor leseopplevelse, og lært mye historie. Ikke bare den delen som er skrevet om konger og storfolk, men også hvordan vanlige folk hadde det.

Lyst til å skrive?

Jeg vet at mange går med en liten skribent i magen, men fødselen ser ikke ut til å komme i gang. Jeg har hatt det slik jeg også, men nå kjenner jeg at veene så smått har begynt, og jeg har det ganske morsomt med små skriverier. Man trenger ikke skrive romaner, det holder lenge med mindre ting. Alt fra dagboknotater, innlegg på facebook, blogg, m.m. er en start.

Likevel kan det være greit å få litt innsikt i det å skrive, derfor har jeg tips om et par bøker som omhandler temaet.

Den første er Mot til å skrive.100 råd til deg som vil skrive skjønnlitterært, av Berit Hoff.

Når første kapittel heter Ikke skriv, og det neste Lær deg reglene før du bryter dem. Pirret det fantasien min kraftig. Det er ganske korte kapitler som faktisk gir deg mot og lyst til å gå i gang.

Den andre boken er Skriv, av Tove Pettersen. Den omhandler mest det å skrive en fagoppgave, men kan godt overføres til andre ting, eksempelvis avisinnlegg. Hun starter med begrepet ”friskriving. Høres ikke det flott ut?

Begge bøkene er ganske korte, og lettleste. Flott at faglitteratur kan gjøres så greit tilgjengelig for oss vanlige folk som ikke har det akademiske språket under huden.

 

Tusen takk

Nå er ting på plass. Jeg har fått hjelp hos superblogger Christine til å få orden på det tekniske rundt bloggen. Nå er det enklere å kommentere og følge bloggen.
Tusen takk til Christine som har Norges beste interiørblogg; hvitstil.com

bokpriser

inntil for få år siden, kunne det ikke falle meg inn å lese bøker av forfattere som var tildelt Nobels litteraturpris. Min enkle oppfatning var at dette var vanskelige bøker, som bare folk med utdanning innenfor litteratur, hadde glede av. Men etter først å ha blitt tvunget til å lese noen av disse, har jeg forandret oppfatning. Det er faktisk en grunn til at forfattere vinner prestisjetunge priser. Det er gode bøker, med historier og tema som både kan fange oss og gi oss innblikk i forhold som er ukjente. At man ofte lærer noe nytt, enten det gjelder historiske epoker eller innsikt i mennesker, er for mitt vedkommende det største utbyttet jeg får av disse bøkene.

Nå har jeg et prosjekt, jeg leser prisvinnere, både nobelprisen og Nordisk råds litteraturpris. Ikke systematisk etter årstall, men etter innfallsmetoden. Kan høre litt om en forfatter, eller en anmeldelse av en bok. Men jeg prøver å få med meg årets vinnere etter hvert. Så tar jeg de eldste inni mellom.

Da jeg startet det prosjektet, fant jeg fort ut at jeg faktisk hadde lest en del av de såkalt vanskelige bøkene. Det lovet godt for prosjektet mitt.

Bookerprisen som gis til forfattere i engelsktalende land, har jeg enda ikke tatt tak i, selv om noen av de har kommet i min vei. For eksempel Salman Rusdie. Jeg har startet på midnattsbarn. Den skal jeg kommentere senere.

Prosjektet mitt vil ta litt tid, jeg leser andre ting også. Variasjonen er viktig, de virkelig gode bøkene må lyse fram gjennom de mer middelmådige.

Så en liten anbefaling: Hamsun fikk nobelprisen i litteratur i 1920. Da på grunn av romanen Sult.  Men jeg vil anbefale alle å starte med Markens grøde. Mange har nok lest den allerede. Det at handlingen er lagt til Hamarøy, gir en gjenkjennelse for oss som bor i nord. Jeg tror det er en av de beste bøkene jeg har lest. Ga meg litt dilla på Hamsun, han var en mester i å si viktige ting med få ord. Jeg gikk til det skritt å kjøpe en utgave av samlede verker, femten bind. Heldigvis klarte jeg å få en brukt utgave. Meget pent brukt også.

En annen forfatter som ligger på vent hos meg, er Hemingway. Har skaffet en god del av hans bøker, og gleder meg til å sette i gang.

Nå går jeg bare og venter på at Nordisk råd skal bestemme seg for en verdig vinner av deres litteraturpris. Det blir offentliggjort om få dager.

Mørkets hjerte og kvinnen der inne.

Romanen ”Mørkets hjerte” (Heart of darkness) av Joseph Conrad, er kanskje verdens mest berømte roman. Mange andre forfattere og kunstnere innenfor de fleste kunstarter har latt seg inspirere av denne boken. Blant annet er filmen ”apokalypse nå”  et resultat av en slik inspirasjon. Den ble utgitt i 1902, og den beskriver en reise oppover Kongofloden. Men det er også en beskrivelse av reisen inn i menneskenes mørke indre.

Hensikten med reisen er å hente handelsmannen Kurtz, som bestyrer den innerste handelsstasjonen ved Kongofloden. Det er elfenben det hele dreier seg om. Den tids gull og olje, altså varer av så stor økonomisk verdi, at det bringer fram det verste i menneskene.

Conrad er en mester i å beskrive alt ved reisen, lukten, varmen, naturen langs floden, og ikke minst menneskene.

Men det er en liten del av boken som virkelig har fått min fantasi til å blomstre. To ganger møter vi en svart kvinne, åpenbart av høy byrd. Hun står plutselig ved elvebredden og truer de reisende, senere dukker hun opp ved bryggen til handelsstasjonen, hun vil nekte dem å gå i land.

Det som fasinerte meg er Conrads beskrivelse av henne. Hun er høyreist og verdig. Vakker. Og hun er behengt med fargerike smykker og pynt.

Jeg ser henne for meg der hun står ved elvebredden som en beskytter av sitt land. Rasende på inntrengerne. Fantasien spinner videre på dette, og i hodet mitt er det en hel historie om henne. Hvem hun er, hvem hennes folk er, hva som har skjedd og kommer til å skje med dem.

For meg er hun et idol. Hvem vil ikke være en slik kvinne.

Magi og fantasi

Julen 1999 fikk barna den første boken om Harry Potter i julegave, men det var mora som kastet seg over den først. Og ble solgt. Her kom alle eventyr gjennom barneårene tilbake, men i en helt annen form. Jeg frydet meg som en unge, og ville bare ha mer av denne gutten. Fant etter hvert ut at neste bok bare forelå på engelsk, men kastet meg ut i det. Senere ble det bare engelsk, siden jeg ikke hadde tid til å vente på norsk oversettelse.

Bøkene om Harry Potter har nok hatt samme virkning på tusenvis av andre mennesker, som de hadde på meg.

Eventyret, magien og tryllingen, var for meg fantastisk underholdning. Kampen mellom det gode og det onde vil alltid ha en nesten magisk tiltrekning på meg. Spesielt siden det gode vinner på tross av alle problemer som dukker opp. At denne serien først og fremst var beregnet på barn og unge, har ingen betydning. Jeg leser mange bøker som er beregnet på et yngre publikum, og har stor glede av det. Ofte er bøker om magi lagt i denne aldersgruppen, som for eksempel Philip Pullmann’s serie om Lyra.

Jeg har nettopp fått anbefaling om å lese Vampyr-serien, så da er det vel bare å gå i gang.

Jeg har nettopp lest Ringenes Herre, og ser at Harry Potter er inspirert av Tolkiens store verk. Jeg likte bøkene, men de er vel i utgangspunktet skrevet for et mer voksent publikum. Jeg må innrømme at jeg liker ungdomsbøkene bedre.

Jeg hadde en plan om å gå i gang med Robert Jordan Tidshjulet. Har lest innledningen med redegjørelse av navn, språk og geografi, og det var litt overveldende. Han befinner seg i samme univers som Tolkien, og er nok veldig inspirert av han. Jeg kjenner at jeg må vente litt med denne serien. I mellomtiden skal jeg kose meg med magiske ungdomsbøker.

Ung kvinne - gammel dame

Tema

Ung kvinne – gammel dame

I det siste har jeg lest noen bøker med denne konstellasjonenen. Tre stykker som jeg kommer på umiddelbart.

Ung kvinne – gammel dame, er vel ikke tema som sådan, men heller en ramme som kan fylles med mange tema. Det fortelles gjerne flere historier, og de viktigste er hovedpersonenes historier.  Forfatterne beveger seg ofte både i fortid, nåtid og fremtid. Dermed er det mange lesere som kan kjenne seg igjen.  Forholdene mor og datter, far og sønn, ligger innenfor samme rammeverk. Men disse kjenner hverandre fra før, har levd sammen, og beveget seg inn i mønstre det kan være vanskelig å komme ut av.

Ung kvinne – gammel dame, er to personer som aldri har møttes før. Det åpner for mange flere og kanskje mer interessante tema. Den unge kvinnen ser en grå, kanskje syk gammel dame. Da er det vanskelig å tenke seg at hun en gang har vært liten, har vært ung som henne selv. Den gamle damen ser på den unge, og vet hva hun kommer til å oppleve gjennom livet. Hun har ikke alltid lyst til å bli minnet på slike ting. Livet har vært hardt. Samtidig vet hun at hun bør forberede den unge på noe av dette.

Historiene deres kan være ganske like, selv om det ligger mange år mellom dem. Gammel dame gir av sin erfaring, og den unge er i stand til å ta i mot. Den unge kvinnen gir av sin livslyst, og den gamle rystes litt ut av hverdagens kav og gamle mønstre.

Jeg har hatt stor glede av disse bøkene, kanskje fordi jeg befinner meg midt mellom. Jeg husker, og jeg har fått litt livserfaring. Jeg kjenner meg igjen i begge to. Forfatternes tilnærming til de enkelte tema, får større dybde og bredde ved å bruke to personer i hver sin ende av livstråden.   

1. den første boken jeg vil skrive om, er Sofi Oxanen som fikk Nordisk råds litteraturpris i 2010 for boken ”Utrenskning”. Det er vel den som jeg kommer til å huske i mange år. Handlingen foregår i Estland på starten av 90 tallet, med tilbakeblikk til andre verdenskrig og Sovjets harde grep om de baltiske statene. Hun tar opp flere vanskelige tema, og det vanskeligste er vel den gamles erfaringer fra krigen. Den gamle kvinnen har selv vært utsatt for tortur, men har også vært både angiver og beskytter av forfulgte mennesker. Forfatterens evne til å bevege oss i forhold til både sympati og antipati for denne kvinnen, er unik.

Den unge kvinnen, som er offer for menneskehandel og påtvunget prostitusjon, er noe enklere å forholde seg til, det er kjente tema for dagens mennesker. Men det blir ikke mindre skremmende av den grunn. Den gamle er bestemor til den unge kvinnen, uten at hun vet det selv.

Boken rystet meg og ga meg innblikk i en historisk epoke som jeg ikke har noe forhold til. Menneskehandel, prostitusjon, krigsforvirring; jeg har virkelig fått noe å tenke på. beskrivelsene av den volden hovedpersonene ble utsatt for, går som oftest ikke helt i detalj, men nok til at jeg godt kunne forestille meg resten.

Jeg ble som sagt rystet, men også skremt. Det var godt med de mer rolige sekvensene hvor jeg kunne håpe på at nå kom det til å gå bra. Så snur det igjen.

Boken starter helt fantastisk, den gamle kvinnens jakt på en flue. Denne metaforen kommer igjen i hele fortellingen. Både den gamle og den unge er fluer som ikke kan gjøre annet enn å surre runt, og prøve å unngå fluesmekkeren.

Bør virkelig leses, kan anbefales på det sterkeste.

2. Den andre boken er av Linda Olsson, ”La meg synge deg stille sanger”. Rolig, koselig og befriende fri for rystelser. En ung kvinne flytter til landsbygda ganske langt nord i Sverige. Som nabo har hun en gammel dame, som holder seg for seg selv. Hun blir betraktet som en slags heks av de andre i landsbyen. Romanen beskriver hvordan de to kvinnene nærmer seg hverandre, og hvordan de endres og får det bedre med seg selv i denne prosessen.

Det var deilig å lese en så rolig bok, spesielt siden jeg selv hadde en litt vanskelig periode. Jeg følte det som å bli tatt med på en tur på en elv som strømmer sakte med bare enkelte krusninger. Elven glir over noen store steiner, som gir en bølgende bevegelse på vannet. Rolig og sakte. Dette er en sakte bok, noen få hendelser som ga meg litt uro i magen, men ellers fred i sjelen. Vil nok huske denne også, mest på grunn av den rolige elven.

Jeg skal lese en annen bok av denne forfatteren. Den heter ”Taushetens konsekvenser”. Tittelen er spennende synes jeg, og jeg gleder meg til å ta fatt på den. Foreløpig ligger den på ventehylla.

3. Den tredje boka jeg vil omtale, er ”Saman er ein mindre aleine” av Anna Gavalda. Her er konstellasjonen ung kvinne – gammel dame, bare en del av personregisteret. Vi møter noen mennesker som ganske tilfeldig danner et slags kollektiv i en stor leilighet i Paris. Rare mennesker som helt eller delvis har falt ut av det normale. Har vansker med sosiale relasjoner, men blir nødt til å forholde seg til andre mennesker fordi de bor sammen. Dette lille samfunnet gir grobunn for at den enkelte kan utvikle seg både personlig og i forhold til andre. Personene er i forskjellige aldre, den unge kvinnen er yngst, og den gamle damen er eldst. Og så er det tre menn.

Jeg elsker lykkelige slutter, selv om de ikke får meg til å fabulere videre.

I den neste boken av Anna Gavalda ”Lykka er ein sjeldan fugl, trekkes det tråder til den første. Denne boken har også som tema at flere mennesker bor sammen, og må forholde seg til hverandre. En kjærlighetshistorie også. Her er det mer farger, blomster, dyr og alt fra barn til gamle folk.

Mot slutten kommer personene fra den første boken inn. Det var utrolig godt. Vi får vite hvordan det har gått med dem.

Begge bøkene ga meg lyst til å bo i Gavaldas kollektiver. Gode historier med tema som mange kan kjenne seg igjen i.

Koselige bøker som ender bra. Det er godt for sjelen og håpet.

   

Introduksjon

Kjenner at det presser på, ønsket om å skrive om de bøkene jeg leser. Jeg liker å skrive, men har innsett at jeg ikke har de kvaliteter som skal til for å være en ordentlig forfatter, så jeg velger å skrive om det andre har skrevet.

Jeg har en stor bredde når det gjelder sjangere. Her går alt fra ren faglitteratur til fantasy ned på høykant. En årsenhet i Allmenn litteratur ble tatt fordi jeg ønsket å bli en bedre leser. Og det tror jeg at jeg ble. Utbyttet av å lese er mye større nå, og jeg er blitt kjent med mange flere forfattere og skribenter enn før.

Essensen av studiene ble for meg følgende; teksten lever sitt eget liv, og det er avhengig av den enkelte leser hvordan den oppfattes. Altså er effekten kanskje viktigere enn analyser av karakterer, setting, tema, m.v. For meg personlig er det i alle fall det viktigste.

Jeg leser med ”magen”, hver bok har en virkning på meg som nesten er fysisk. Selvfølgelig er alt som anmelderne analyserer også til stede. Beskrivelser av personene, miljøet, dialogen, språket og oppbygging, er med på å gi den virkningen.

Jeg leser alle bøkene på lyd, siden jeg har tilgang på flere tusen titler gjennom Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek. Dermed kommer det også inn et annet aspekt, nemlig innleseren og dennes evne til å formidle teksten. Det var vanskelig i begynnelsen å venne seg til at en annen person var inne i min leseopplevelse, nå er det blitt en positiv ting. Innleseren har mye å si for hvordan boken virker på meg.

Jeg har definitivt ingen ambisjoner om å analysere bøker på den ”riktige” måten, Jeg er ingen stor analytiker. Jeg skriver aldri noe om bøkene mens jeg leser, da er jeg for opptatt med å lese. Kan ikke forstyrre den opplevelsen med å begynne å tenke selv

For meg er det følelsene som er viktig, hvilken tilstand boken setter meg i. Det er som med musikk, hva jeg lytter på er helt avhengig av hvilken situasjon jeg befinner meg i for øyeblikket. Ofte velger jeg en bok fordi den kanskje passer i den sinnsstemning jeg er i. Derfor har jeg også flere bøker på gang. Noe som passer for enhver anledning.

Dette bloggprosjektet har jeg tenkt på lenge, men har ikke funnet formen jeg ønsker å bruke.

Men så kom det. Jeg elsker jo å lese, og jeg har stor glede av den reisen hver bok tar meg med på. En reise til noe kjent, noe ukjent, men også en reise i meg selv. Så dette vil jeg prøve å skrive noe om. Klarer jeg å formidle noe som andre kan forstå, er jeg et stykke på vei.

Har lest litt på andre bloggere, og de er jo så utrolig flinke noen av dem. Men jeg har kommet til den erkjennelse, at mange av oss ikke er spesielt flinke på noen områder, derfor ta jeg sjansen. Kanskje er det andre der ute som også kjenner det slik, derfor tør jeg.

Jeg vil komme med innlegg i denne bloggen som både omhandler enkelte bøker, enkelte sjangere og enkelte tema. Rene anmeldelser eller lange resymé av bøker, vil ikke finnes her. Der er andre mye flinkere enn meg. Jeg kommer til å ha som utgangspunkt at min tekst skal pirre nysgjerrigheten hos folk såpass at de vil lese boken selv.

Forhåpentligvis vil jeg klare å legge ut ting med noenlunde jevne mellomrom. Og jeg tar gjerne i mot kommentarer. Det er vel egentlig hensikten med dette, vil jo gjerne ha tilbakemeldinger fra andre. Ikke så mye på min skriving, heller på min lesing.